I dag har det vært skiftende vær, med sol, skyer og litt regn, altså det samme ustabile været vi har hatt hele sommeren.

Været for den neste uken er ikke akkurat lovende heller, og dette må da være den verste sommeren på mange år. Ganske lik fjoråret, men minns det var varmere til tider i fjor.

Først på dagen i dag slappet jeg bare av her hjemme med TV opptak og noen serier. Så ved fire tiden reiste jeg ut til Solplassen en tur for å få levert varene jeg hadde kjøpt i Sverige til dem. Adnan var i byen da jeg kom, og Rikke jobbet nede, så ble sittende nede i restauranten. Det var nokså stille i perioder, så Rikke kunne sitte å prate. Barna var her og der, men Arvena kom ned etter en kort stund. De blir jo passet av to jenter fra Kosovo, men Arvena er jo en bestemt liten frøken, så da jeg kom var det mer stas å sitte sammen med meg.

Fikk så vidt sett litt til Ariana, mens Arijon satt sammen med oss en stund, og Andi kom også bortom litt. Da Adnan kom tilbake fikk han tid til å sitte litt ved bordet, men så ble det litt å gjøre, og både Adnan og Rikke ble opptatte i perioder. Rikke hadde likevel tid til å prate en del, frem til jeg dro ved halv åtte tiden.

Jeg spiste også middag ute på Solplassen i dag, og på menyen i dag sto det vill kveite, med poteter, en kjempe god saus og en god pestosalat. Det var rikelig med mat, og det smakte skikkelig godt. Fisk lager jeg meg jo sjeldent her hjemme, med unntak av laks en gang i blant, så det er alltid godt å spise fisk ute når jeg har muligheten til det.

Nyresteinen min flyttet på seg igjen i dag, og det begynte rett før jeg dro fra Solplassen, og ble skikkelig ille ved åtte tiden. Heldigvis roet det seg ned etter tre timer (og en del medisin) og nå halv ett er det bare murring der. Og ut kom den ikke denne dagen heller. I morgen skal jeg til legen, og jeg får nok en gang høre om den ikke kan opereres ut, for dette begynner å bli veldig plagsomt, og fortsetter trenden som er nå, med at jeg får flere «anfall» i uken, så er det jo ikke lovende når ferien er over og jeg skal tilbake på jobb. Det er nokså begrensende å plutselig få så vondt, og det er jo ikke mulig å jobbe når det står på. Og jeg vet jo ikke om smerten varer i 30 minutter, 5 timer eller et par dager.

Men jeg blir nok skuffet, og må nok gå med dette til den kommer ut regner jeg med. Har jo bare tatt ett år så langt, så noen måneder til regner de vel med at jeg må takle.

Nei, nå er det sengen for min del (eller natta da, for jeg har ligget i sengen siden åtte…)

Ei blid lita jente kom ned for å hilse på, før hun ble hentet opp igjen.

Arvana syntes det var stas med besøk, og ble sittende nede sammen med meg nesten frem til jeg dro hjem. Her spiller hun litt på telefonen, noe hun synes er veldig tøft 😀

Kommentarer er stengt.