Årets ferie gikk til Albania og byen Sarande. Turen ble bestilt i fjor, siden det var bryllupet til Mette og Bjørn.

Vi var en god gjeng som reiste nedover, ca noen og 50 fra Norge, og så var det også noe familie her nede. Turen begynte kl 1200 den 28.august, da var det satt opp buss fra jernbanestasjonen i Larvik. På Gardermoen gikk alt bra, og vi kunne sitte å slappe av med litt å drikke frem til flyet gikk ved fem tiden. Eller her ble det litt forsinket da en av pasasjerene som hadde sjekket inn på flyet aldri kom om bord, og de måtte da fjerne bagasjen hennes, og det to nesten en time.

Vi fløy så direkte til Korfu, der vi etter en god stund fikk bagasjen vår, og så var det buss ned til havnen, der vi så tok en ferje over til Albania. Så var det buss til hotellet. Fordelen med charter er jo at alt er på stell, og til og med vi kom alt for sent til den siste fergen over, så ventet den jo på oss, samme med busser osv.

Jeg har bodd på hotell Demi, rangert som det beste hotellet i Sarande på TripAdvisor, og det har vært veldig bra. Store fine rom, hav utsikt, balkong, stort fint bad, rent og pent, god frokost osv. Og ja, skikkelig bra AirCondition – som faktisk også står på om du ikke er på rommet og har tatt ut nøkkelkortet fra «strøm» boksen.

Tirsdagen var bare slappe av dag, og etter en god frokost, hang jeg sammen med noen av folka langs strandpromonaden. Der tok vi litt å drikke og spiste en god lunch. Temperaturen her nede har jo ligget på godt over 30 grader på dagtid, så ja, det har vært varmt.

På kvelden hadde jeg fått et par anbefalinger på restaurant, på topp lå La Petiet, men de var fullbooket. På andre plass lå Centrali, men både hjemmesiden og telefonsvareren sa at de kun var åpne mellom 0800-1500. Så da fikk vi et tips fra dama i resepsjonen om Limani, og der bestilte vi da bord til 20 stykker. Men det ble en kjempe skuffelse, maten var stusselig, det var kaos delux, de hadde knapt noe på menyen, siderettene (for oss som hadde bestilt slikt) kom før forretten, porsjonene var små, veldig små osv osv. Så dit skal jeg aldri noe mer, til og med de ligger på 9 plass av over 100 restauranter her i Sarande.

På onsdagen var det tur til «det blå øyet» en kilde oppe i fjellene, der vann helt fra Makedonia kommer ut gjennom et hull i bunnen av et fjell. For de tøffe, er det bading som gjelder, til og med vannet er iskaldt. Lunchen inntok vi på en «tavern» på stedet, men også her var det stusselig kvalitet på maten og servicen.

På kvelden gikk turen til «slottet», en gammel borg her i Sarande, og her ble det lokal mat og underholdning. Dette var en kjempe fin opplevelse, med god mat, og masse dans og musikk. Dog skal du noen gang på besøk dit, styr unna både husets rødvin og hvitvin. Det var sorgen. Men ellers var alt tipp topp.

Torsdag var det nok en dag uten noen ting på planen. Da dro Janan, Hege, Tommy, Erik og meg til Kasmil, et område med masse hvite strender. Det var litt av en tur, taxi sjåføren kjørte som han hadde stjelt bilen, ranet banken, og kidnappet datteren til ordføreren. Faktisk en forbikjøring som var veldig nærme kunne gått galt. Da vi endelig kom frem, gjalt plutselig ikke prisen vi hadde avtalt med eieren av bilen. Han sa 10 euro på telefon, men da vi kom frem ville sjåføren ordne med to taxier som skulle komme å hente oss, og for de skulle vi betale 40 euro på forskudd. Dette sa vi selvsagt nei til, siden vi ikke visste hvor lenge vi skulle bli. Men da måtte vi betale halvparten, altså 20 euro. Eneste svakhet i den logikken var jo at Tommy og Erik hadde jo betalt sin taxi allerede, men nå skulle vår sjåfør da plutselig ha 10 euro for dem også…det endte opp med at vi bare betalte fyren og fikk kommet oss på stranden.

Det var en deilig avslappende dag. Dessverre ingen matopplevelse her heller. Alt er jo så turistpreget, og som vanlig, de hadde knapt noe på menyen.

Men på kvelden kom turen første skikkelig gode matopplevelse. Da fikk jeg bestilt bord på La Petiet og Tommy, Erik og jeg dro dit for å spise en sen middag, type 2145. Men herregud så god mat. Jeg bestilte tre retter for å smake litt, det kostet likevel ikke mer enn 20 euro. Så var det 21 kroner per glass med hvitvin, som også var veldig god.

Det er absolutt en grunn til at denne restauranten har første plass over de beste restaurantene i Sanrande. Den er ikke så stor, ca 40 sitteplasser. Eieren tar i mot alle kundene, de to servitørene er superflinke, bartenderen lager utrolig gode drinker, og kokkene gjør underverker.

Fredag var det tur til Burunti – en «oldtidsby» på UNESCO verdensarvliste. Her er det ruiner fra 1000 f.kristus og mot mer moderne tid. Det var en varm fornøyelse, men veldig greit å få med seg litt historie når man først er her.

Etter å ha sett litt av det nokså store området gikk vi på den lokale «tavern» der vi tok litt lunch og litt å drikke, mens vi ventet på de andre som tok hele turen.

På kvelden spiste jeg middag med Tony, Kari-Anne, Espen og Camilla på Centrali, den andre restauranten jeg ville besøke her nede. Også her var det kjempe god mat, men ikke like god som La Petiet, men absolutt å anbefale. Den ligger også litt mer sentralt på strandpromonaden. Husets vin var også her god, og prisene ca de samme.

Etter middagen gikk vi ut på City Lounge, og her ble det mye godt i glassene. Ble nokså fin i farten, og det fikk jeg svi for dagen etter.

Lørdagen var jo bryllups dag, og jeg startet dagen nokså sent, rundt halv to tiden. Da gikk jeg å spiste frokost/lunch på La Petiet, før jeg bare slappet av på hotellet frem til bryllupet startet ved seks tiden. Lager en egen innføring om bryllupet.

 

Kommentarer er stengt.