I dag er sol og greit vær ute , temperaturen ligger nå klokken 11 på 16.7 grader.
Helt sommer har det ikke blitt enda, og det har vært dager nå med regn og kaldt vær.
Jeg har ikke skrevet på en stund nå, uken har gått med til jobbing og dagene har gått utrolig fort. Eller det vil si frem til lørdagen da. Var på jobb fra halv ni, da jeg ved ti tiden fikk utrolig vondt der jeg har hatt vondt før ang nyresteinen som aldri vil ut. Og smerten ble bare verre og verre, så ved elleve tiden måtte jeg bare reise hjem fra jobb.
Tilbake her hjemme tok jeg smertestillende tre ganger i en periode på ca 2 timer, og da snakker vi 5 mg morfintabletter. Men ingen ting fungerte og smerten ble bare verre og verre. Ringte opp på legevakten, men der var det fullt, så de lovet ingen ting. Tok derfor en fjerde tablett, men etter en time måtte jeg bare reise opp til legevakten, siden det fortsatt ikke hjalp noe.
Fikk rom med en gang der oppe, og etter en stund kom de Ã¥ satt to sprøyter med morfin og noe muskelavslappende. Men dette hjalp ikke heller, sÃ¥ etter en times tid satt de enda to sprøyter pÃ¥ meg. De fungerte jo pÃ¥ alt annet enn selve smerten, for jeg ble «fin i farten», men det gjorde fortsatt utrolig vondt. Etter noen timer besluttet de derfor Ã¥ legge meg inn pÃ¥ sykehuset i Tønsberg, og jeg ble sendt inn i taxi.
På akuttmottaket var det også helt fullt, men jeg fikk nok en gang rom og seng. Men måtte vente utrolig lenge på å få se legen. I mellomtiden gikk smertene ned, det gjorde fortsatt veldig vondt, men langt fra så vondt som resten av dagen. De tok blodprøver og en rekke andre tester, og ved halv elleve tiden konkluderte de med at de ikke kunne gjøre noe annet enn å drive med smertelindring. De ville ikke operere nyresteinen, siden den ikke var så stor, og at den burde kunne komme ut av seg selv.
I tillegg var jeg på det tidspunktet utrolig sulten og tørst. Hadde ikke spist noe siden 08.00 på morgenen, og knapt fått lov til å drikke mer enn et lite glass med vann på legevakten. Dette i tilfelle de skulle operere. Så da jeg endelig kunne drikke og spise litt ved elleve tiden, fikk jeg ikke ned noe særlig. Og slik var det utover søndagen også. Først ved fem tiden i går kveld, fikk jeg spist et måltid med mat. Da var kroppen helt utslitt av å ikke få i seg noe på over ett døgn.
Smertene ga seg i løpet av søndagen, men jeg er nok sår og øm der, for det gjør vondt i perioder enda. Og jeg tror ikke stenen har kommet ut enda heller, så det betyr at jeg enda ikke er over dette her. Det kan komme tilbake i morgen, om en uke eller om en måned. Det er det kjipe, å aldri vite når det skjer, og hvor store smerter jeg vil få da.
Jeg holder meg hjemme fra jobben i dag også, slapper helt av, drikker masse vann, og håper det er over for denne gang.