Dagene opp mot juleaften har bestått i mange besøk på ulike kjøpesentere og har ikke vært noe mer spennende enn det. Men så var dagen her. For min del begynte den nokså sent, da jeg sov til jeg våknet av meg selv. Tok så en tur ut og spiste en bedre lunch, før jeg reise til Mont Kiara og resten av folket. Barna hadde fått strømper og satt og spilte da jeg kom. På kjøkkenet holdt mamma og Heidi på, og det meste som skulle bli servert denne kvelden måtte jo lages fra bunnen av. Ikke noe ferdig rødkål her nede for å si det slik. Mamma styrte med sausen sin, som ikke er bare bare, og hun var skeptisk til om den kunne bli like god her nede, men det ble den. På menyen sto en 5 kilos kalkun, stuffing, rødkål, surkål, grønnsaker og druesalat. Klokken 5 ble maten servert, mens folk i Norge satt og koste seg med julestrømpa. Maten var helt super, Heidi hadde fått til rødkålen, og kalkunen var saftig og fin, og alt annet smakte kjempe godt.
Etter maten var det mammas hjemmelagete karamellpudding som sto på menyen, og også denne var hun litt skeptisk til om hadde blitt like god som hjemme i Norge, men det hadde den blitt. Den var like god som vanlig, og ingen ting å utsette på.
Ikke lenge etter desserten kom faktisk julenissen på besøk helt her nede i Kuala Lumpur. Spesielt koselig var det for Audun som ikke trodde julenissen kom den lange veien ned. Men pakker ble det og gutta fikk masse fint.
Da pakkene var pakket opp ble det litt julegodt og sÃ¥ satt Heidi pÃ¥ filmen «jakten pÃ¥ julestjernen» mens barna vekslet mellom Ã¥ leke med gavene og se pÃ¥ film. Da filmen var over var klokken sÃ¥pass mye at jeg reiste tilbake til byen.
Alt i alt var dette en veldig hyggelig julefeiring, og det at det var 32 grader ute og tordenvær, gjorde likesom ikke noe. God mat, hyggelig stemning, familie er jo viktigere enn om det er kaldt og snø ute. Eller om man feirer i Norge eller i Malaysia.
