I dag har det vært fint høst vær, men det er kaldt ute. Max temperaturen har vært 9.6, og det var kun 0.8 i natt. Jeg skrapet is av bilen på onsdags morgen.
Mandagen var jeg på jobb, tirsdag hadde jeg fri, og var da ute på Solplassen en tur, der jeg tok med middag ut til Rikke og barna. Onsdagen var jeg på jobb igjen.
Likevel har ikke uken gått helt som planlagt. På lørdagen begynte det å gjøre vondt i nyren igjen, men jeg tenkte ikke så veldig mye over det. På tirsdagen hadde det fortsatt ikke gitt seg, så jeg ringte sykehuset og fikk snakke med han som opererte meg. Og han mente jeg måtte få sjekket opp noen ting så fort som mulig. Og det var blod i urinen, infeksjonsverdier og så eventuelt ta rønken. Men de kunne selvsagt ikke bare ta den testen inne på sykehuset, uten henvisning fra legen.
Så på onsdagen var jeg hos legen, og fikk sjekket alt som kunne sjekkes der. Heldigvis var det ingen tegn på infeksjon og heller ikke blod i urinen. Bakdelen er at ingen kan gi meg noe svar på hvorfor det gjør så vondt i nyren nå. Og det er samme nyre som jeg opererte. Det neste som står på planen nå er rønken med kontrast, for å se om det er noe de har oversett i nyren. Så da er det bare å vente.
Holdt meg hjemme fra jobb i går, og slappet helt av. Ble noe bedre etter litt medisin. Men i dag var det nokså vondt igjen da jeg våknet. Tok en ny runde med medisin, og dro tre timer senere på jobb. Men ble ikke der lengre enn frem til tre tiden. Da begynte det å verke igjen. Så skjønner ingen ting. Var jo så glad etter operasjonen, og fikk beskjed om at det etter at stenten var fjernet, ikke ville gjøre noe mer vondt. Og så skjer dette etter to uker.
Heldigvis ser det ikke ut til å bli verre, og onsdag/torsdag var de dagene med mest vondt. Håper derfor det går over av seg selv nå i helgen, det hadde jo vært absolutt best.
I dag opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd før, en skikkelig bilulykke på E18. Heldigvis ble ingen alvorlig skadet, men det var ganske spesielt å oppleve likevel. Jeg var på vei hjem fra jobben da jeg plutselig ser bilen som kommer i mot meg begynne å vingle, mens farten øker. Heldigvis (for meg) så skjener bilen ut i grøften på sin side, der den kjører rett på en lyktestolpe som knekker, før bilen ruller rundt på siden. Ting skjer utrolig fort, og fra den går i grøften og til den stopper har jeg allerede passert, og ser det siste i bakspeilet mitt. Stopper til siden, som bil nummer to mot Larvik. Personen bak meg springer til bilen som rullet rundt, samme gjør to personer fra bilen som kom bak den som kjørte ut. Jeg tar derfor opp telefonen min og ringer 112.
Presenterer meg ikke, og sier at det har skjedd en ulykke rett før fotoboksen mot Sandefjord. De spør om diverse ting, som bl.a skiltnummeret, men det hadde jeg jo ikke sett. Samtidig hører jeg en «alarm klokke» som ringer hos politiet, og de sier at det trolig er AMK som ringer. SÃ¥ jeg fÃ¥r beskjed om Ã¥ holde linjen. NÃ¥r de kommer tilbake fÃ¥r jeg beskjed om at de sender ut mannskap, og jeg trenger ikke Ã¥ holde linjen.
Sitter litt i bilen mens jeg finner frem den gule vesten min, og ser litt i bakspeilet at de har åpnet døren på passasjersiden, og at det ser nokså rolig ut. Bilene på E18 fortsetter å kjøre, og jeg går ut av bilen og bort til ulykkesbilen. I de bilene som stoppet rett etter ulykken var det to biler med en mann i hver, og en bil med to damer. Disse holdt på å snakke med den eldre mannen som kjørte ut. Da jeg kom bort sto det også et par som hadde stoppet, men de holdt seg i bakgrunnen. Spurte han som holdt bildøren oppe om han trang hjelp, men han sa at døren ikke var så tung at det gikk bra. Og at alt sto bra til med han i bilen. Jeg ble stående til det kom hjelp. Da kom det to brannbiler og politi, rett før det kom to sykebiler. Brannfolka hoppet rett ut og begynte å snakke med han i bilen. Rett etter kom sykebil folka med nakkestøtte, og han ene hoppet inn i bilen fra bakdøren. Satt på nakkestøtten før han kom ut igjen, og så snudde brannvesenet hele bilen så den sto på hjulene igjen. Og ut kom den gamle mannen som hadde kjørt bilen, og han kunne gå på egne ben.
Han ble likevel lagt på båre og kjørt på sykehuset. Politiet tok forklaringen på de som sto der, og jeg hadde ikke noe annet å komme med, så jeg fikk lov til å kjøre igjen. Det var da store køer på begge sider av veien, men jeg sto foran både brannvesen og politi, så det var ingen kø for min del.
På onsdagen hadde vi gjennomgang av hva man gjør ved ulykker på personalmøte. Og jeg husker at vi bl.a snakket om hva man skal si når man ringer nødnummeret. Likevel husket jeg ikke å presentere meg i telefonen, og de spurte heller aldri om navnet mitt. Men jeg regner med at de fikk det opp på skjermen. Det viktigste var jo å forklare hvor ulykken hadde skjedd. Om jeg skulle ringt 113 først eller om det var riktig å ringe politiet vet jeg ikke, men hjelpen kom frem i alle fall. Det jeg merket var hvor lenge det føltes ut før hjelpen kom frem. Noe skyldes nok de store køene på begge sider av veien, siden det skjedde i tofelten, og ikke på firefeltsveien. Men at det gikk ca 10 minutter tror jeg. Så på telefonen min at jeg ringte 14.53, og jeg dro ikke derfra før 15.20 tiden.
Er glad for at det gikk bra med han i bilen, og er veldig glad for at når han først kjørte ut at han kjørte i grøften og ikke i motsatt kjørefelt. Så ble det en mer spennende tur hjem fra jobb enn jeg til nå har opplevd.
Fra sb.no – fotografen kom frem etter at jeg hadde dratt. Har vel stÃ¥tt i den lange køen som oppsto.