Forfatter: Kenneth Myhre

Ja ikke slik jeg så for meg at ting skulle ende, men nå ble det slik. Dette er en prosess som har pågått det meste av året, men jeg har greid å trikse og mikse litt og «kjøpt» meg litt mer tid. Men nå var det dessverre ikke mulig å gjøre noe mer, og da ble dette resultatet. Noen vil vel si at jeg valgte en lettvint løsning, og ja, den kan jo virke lettvint, men det er ikke mye lettvint å tenke på den smerte man påfører de som man er glad i.

Hvorfor det ble som det ble, har jeg i alle fall prøvd å forklare i brev til de som fikk slike. Rykter vil vel alltid oppstå, men jeg kan jo si at den største grunnen til at det ble som det ble er min egen dumhet, og jeg tar fullt ansvar for dette. Så har det selvsagt vært andre grunner som har vært med å påskynde prosessen, men til syvende og sist, det er bare meg selv som kunne gjort noe for å hindre dette.

Det er viktig å påpeke at ingen av dere som har sett meg de siste månedene ville kunne se noen hint om hva som kom til å skje, som sagt dette har vært en prosess over tid, og den har vært godt skjult, og jeg har ikke vært deprimert eller nedenfor, eller hatt noen andre tegn som kunne plukkes opp av dere rundt meg.

Noen av dere får egne brev, men jeg fikk ikke skrevet til alle. De fleste i familien får ikke egne brev dessverre, det ble bare for mye å skrive til alle dere. Men vit at jeg har vært glad i dere. Bloggen og mitt-fotoalbum.com skal være operativt i ca 2 år fra nå av. Men det er jo ingen garantier for at sidene holdes oppe så lenge, ting kan jo gå galt. Men både bloggen og mitt-fotoalbum.com er jo i alle fall bevis på de som har betydd noe for meg. Det er mange minner nedskrevet og bildearkivet taler jo for seg selv.

Jeg føler selv at jeg har levd et innholdsrikt liv, jeg har vært heldig å få oppleve mye, reist land og strand rundt, hatt spennende jobber, tatt en god utdanning og håper at jeg har hatt en betydning for mange av dere.

Håper at folk viser hensyn ovenfor familien og mine nære venner, og at dere heller kan bidra til å ta vare på de gode minnene og støtte dem som trenger det.

Jeg legger ved et par veiledere fra helsemyndighetene om de som har mistet noen ved selvmord:

til-deg-som-har-mistet-noen-i-selvmord-versjon-2.pdf

Etter-selvmordet-veileder-om-ivaretakelse-av-etterlatte-ved-selvmord-IS-1898.pdf

Ikke mye oppdateringer på blogg siden, men her kommer en liten i alle fall.

Det har jo egentlig ikke skjedd sÃ¥ mye spennende utover at livet bestÃ¥r av jobb fra 0800-1600 hver ukedag, fri i helgene, og sÃ¥ jobb igjen. 😀

Comtech har nå flyttet fra Øya til Sanden 1, og det var en skikkelig oppgradering. Nye flotte lokaler, grei utsikt fra 5. etasje (dog ikke mot sjøen) og bemannet kantine med mye god mat, hver eneste dag.

Det er ikke bare Comtech som har flyttet (eller, skal flytte), for huseieren min kom for et par måneder siden og sa opp kontrakten på grunn av at han skulle ta over huset selv. Ble nokså satt ut etter å ha bodd her i 10 år, alltid betalt husleiene mine, aldri laget noe bråk, plaget naboer eller gjort andre dumme ting, og heller aldri hørt noe om at han hadde slike planer. Men jeg fikk tre måneder på å flytte ut, noe som ikke var mye tid i det hele tatt. Har jo hatt en leilighet på nesten 90 kvm, og har betalt kun 5.500 kroner. Det får man jo ingen ting for i dagens marked.

Men etter en stund fant jeg en leilighet i Kantarellveien, oppe ved Fagerli, på 70 kvm som hadde en rominndeling som gjorde at jeg i alle fall får plass til sofa, stuebord, godstol og spisestuen. Og den var ganske fin, kjempe fint bad, garasje, i 1. etasje osv. Så det blir det nye bostedet fra midten av juni.

Ellers gÃ¥r helger med til besøk her og der, alltid hyggelig med en spillekveld oppe hos Bjørn Gunnar og familien, der er det Multimillionær som gjelder og Kaja prøver Ã¥ slÃ¥ Bjørn og meg ned i støvlene. Og hun begynner Ã¥ bli ganske sÃ¥ god – men mangler litt før hun nÃ¥r opp til nivÃ¥et vÃ¥rt, og det skulle jo bare mangle, for vi har jo spilt Multimillionær de siste 30 Ã¥rene.

Er titt og ofte hos Janan og Hege, og det setter lille Nicholai pris pÃ¥, for han syntes det er veldig stas nÃ¥r jeg kommer pÃ¥ besøk. Da gÃ¥r det i alt fra herjing, leking, lesing av bøker, til litt kos og trøst, nÃ¥r verden faller sammen nÃ¥r han f.eks ikke fÃ¥r leke med skarpe kjøkkenredskaper og/eller varme plater og panner nÃ¥r det lages middag 😀

Ellers er jeg jo ofte ute på Solplassen, og prøver også å finne på noe med barna om jeg har mulighet. I år har vi vært to ganger på Gravity f.eks (se bilder fra tur nr 2 her).

Og i gÃ¥r hadde vi en kjempe fin 17. mai feiring, med strÃ¥lende vær, god temperatur og ellers bare helt utrolig fin dag. Som vanlig startet den med frokost hos Johnny og Grethe, med Janne og Rebecca med følge og Adnan og Rikke og barna. SÃ¥ var det barnetog – før det ble leker og morro i Leieren. SÃ¥ ved to tiden reiste vi inn til Larvik, der vi var pÃ¥ Tivoli.

Etter det dro vi tilbake til Solplassen der Adnan sto for grilling og sÃ¥ ble det en hyggelig avslutning med god mat, drikke og litt kortspill. Været var sÃ¥ fint i Ã¥r, at jeg ble skikkelig solbrent i ansiktet, halsen, pÃ¥ armene og i hodet. Og da mener jeg skikkelig solbrent. Men litt mÃ¥ man jo offre for Grunnlovsdagen 😀

Om du ikke skjønte du kunne trykke pÃ¥ de blÃ¥ linkene over, sÃ¥ finner du bildene fra 17.mai her…. (trykk her)

Litt av fyrverkeriet ute på Solplassen i år.

Ja da var 2017 over og vi er nå i 2018. Kort oppsummert har det vært et innholdsrikt år for min del. Var på jobbjakt i starten av året, og etter en liten stund, bestemte jeg meg for å prøve å søke innen data igjen, og der fikk jeg napp på første forsøk. Var på jobbintervju på en fredag, og siden det var helligdag på mandagen, begynte jeg på tirsdagen. Etter en måneds jobbing, fikk jeg tilbud om en avdelingsleder stilling, noe jeg selvsagt sa ja til, og jobber i dag som Driftsleder for Comtech AS her i Larvik. Endelig var det min tur å få kort pendling, og bruker i dag ca 2 minutter hjemmenfra og til jobben som for øyeblikket ligger på Øya.

Har jo hatt mye reising de siste årene, og også i år har jeg hatt to fine turer. Den første turen gikk til Albania og Sarande der jeg var invitert i bryllupet til Bjørn og Mette. Vi var en god gjeng som reiste nedover, rundt 50 alt i alt, og satt Sarande på huet noen dager.

Det var en utrolig flott uke, med mye god mat, drikke og godt selskap, med flere fine utflukter og sÃ¥ toppet det hele seg med bryllupet. Bildene fra det finner du her… og noen fÃ¥ bilder fra Sarande finner du her…

Så knappe to uker senere ble jeg sendt på jobbreise til USA og Miami. Jeg og en kollega ble sendt på AutoTask Live der vi både skulle få opplæring samt delta på en rekke små seminarer for å bli kjent med vårt nye overvåkingsprogram (som jeg har ansvaret for) og vårt nye ticket og time system. Det var et nokså stort arrangement, og Bill Clinton var hovedtaler på dag 2.

Fikk ogsÃ¥ lagt inn et par fridager i oppholdet og fikk gjort masse jeg alltid hadde planer om Ã¥ fÃ¥ gjort, om jeg tok turen til USA. Det ga mersmak, sÃ¥ blir vel ikke utenkelig at jeg reiser bortover igjen ved en senere anledning. (noen fÃ¥ bilder fra USA turen finner du her…)

Har hatt mange fine opplevelser/turer med Kryeziu barna i Ã¥r, noe jeg setter veldig pris pÃ¥. Og det toppet seg i dag med nyttÃ¥rsfeiringen ute pÃ¥ Solplassen (se bildene her…)

Har også hatt mange koselige besøk hos Janan og Hege, der lille Nicholay er veldig fornøyd når jeg kommer på besøk.

Alt i alt har det vært en meget godt år for min del, og ser frem mot nye utfordringer og opplevelser i 2018.

 

 

Ja tirsdagen var siste dag med seminar her nede, så i går var første dag jeg kunne slappe av. Og det utnyttet jeg fullt ut. Etter en sen frokost tok jeg meg nok en tur (trolig den siste) til Walmart. Der skulle jeg primært kjøpe inn ting jeg skulle ta med hjemover. Det ble en fin blanding av alt fra 3 store flasker med Franks Buffalo Sauce, skittles, lifesavers, 3 x 10 par med sokker m.m

Selvsagt kjøpte jeg litt drikke og snacks til bruk her nede ogsÃ¥, for prisene er jo helt sinnsyke. F.eks, en flaske iste (0.5) koster $4.99 pÃ¥ hotellet, mens pÃ¥ Walmart kjøpte jeg hele 12 x 0.5 liter Lipton iste for $3.99 – altsÃ¥ en dollar under prisen for EN eneste flaske pÃ¥ hotellet. SÃ¥ greit, jeg drikker ikke opp 12 flasker iste før jeg reiser, men har likevel spart en dollar pÃ¥ Ã¥ kjøpe 12 x flasker.

Og slik er det med utrolig mye på Walmart. Hadde jeg bodd her borte, eller skulle vært her over en lengre periode, er det jo på Walmart jeg ville handlet. Dog, skal jo sies  at det trolig også finnes andre billige kjeder her borte.

Tirsdags kveld spiste jeg et realt biff måltid her på hotellet, på Diplomat Prime. Det kostet, men maten var utrolig god. Jeg startet med en rekecontail, før jeg tok en 510 grams NY strip med andefett stekt pommesfrittes og avsluttet med Key Lime pie. Forretten var så som så, men alt det andre var himmelsk. Biffen var stekt perfekt og paien var kjempe god.

Onsdag spiste jeg på Monkitail igjen, siden maten var så god som den var. Valgte mye av det samme nok en gang, men byttet ut noen få ting. Og jeg ble ikke skuffet denne gangen heller.

I dag har jeg ikke kommet lengre enn at jeg fortsatt ligger i sengen nå klokken 12.00. Eller jeg har spist frokost da, og nå skal jeg i dusjen. Så skal jeg se om jeg finner et sted å bytte batterier på et par av Diesel klokkene jeg har med meg, den ene sliter litt allerede og den andre har jeg ikke byttet batteri på 2 år i alle fall, så på tide nå.

Så skal jeg trolig møte kollegaen og konen for noe lunch. Til middag i dag tror jeg at jeg reiser på Red lobster for et godt hummer måltid.

Noen bilder…

Etter en fin uke i varmen i Albania var jeg bare hjemme litt over en uke, før turen gikk ned til Miami, Florida. Grunnen til denne reisen er AutoTask Community Live 2017 seminar her i Hollywood, Florida. Vi i Comtech er på vei til å bytte ut minst ett system, trolig to med AutoTask og jeg ble derfor sendt sammen med R&D lederen siden vi har 50% hver av prosjektet.

Reisen begynte på fredag da jeg tok toget til Gardermoen 1130. Alt gikk på skinner (bokstavelig talt). På flyplassen gikk alt på skinner også. Vi fløy med Norwegian, og vi hadde lagt inn bud på Prieum oppgradering som vi hadde fått gjennom, så vi fløy med stil (i alle fall det beste Norwegian kan tilby).

Turen bort tok litt over 9 timer, og jeg hadd bestemt meg for å ikke sove noe på flyet, for etter planen ville da klokken være 0200 norsk tid når vi landet (2000 lokal tid) og det fungerte faktisk veldig bra. Var vel i seng rundt 23-2330 og opplevde aldri noe jetlag dagen etter.

Vi bor p̴ The Diplomat Beach Resort Рet noks̴ dyrt hotell (p̴ seminar tilbud, $225 + tax per natt), men det er jo fint da, helt nede ved stranden. Hotellet har 1000 rom s̴ ikke noe lite hotell akkurat.

Lørdagen hadde vi for oss selv. Kollegaen og kona dro pÃ¥ kjøpesenter etter frokost, mens jeg tok en tur pÃ¥ Walmart. MÃ¥tte jo oppleve Walmart nÃ¥r jeg først var her borte. Og det er jo ikke en liten butikk akkurat. Det ble egentlig bare for mye, sÃ¥ jeg kjøpte ikke sÃ¥ mye, men litt ble det likevel. Dro likevel tilbake pÃ¥ kvelden pÃ¥ søndag da jeg kjøpte litt mer mÃ¥lrettet. Du kan jo fÃ¥ noe sykt gode tilbud der, bakdelen er at det er i store kvantum. F.eks kjøpte jeg 12 bokser ingerfær øl (som jeg har drukket før) for kun $3 – altsÃ¥ 24 kroner for 12 x 0.33 bokser. Og slikt finner du mye av der. 24 halv litere vann for under $4, mens de tar $4 for en 0,5 liter vann flaske her pÃ¥ hotellet. og $2 for en liters flaske pÃ¥ 7-elleven.

Ellers må jeg si at det er utrolig dyrt her nede. Pengene går som bare det. En middag blir fort $100. Bare vann og brus per dag kommer fort på minst $50. Frokost, som ikke er inkludert i hotell prisen blir fort $30 med et par glass juice.

Etter handling pÃ¥ lørdag dro vi alle ut til en av restaurantene jeg hadde sett meg ut før jeg dro. Billys Stone Crab, som lÃ¥ høyt pÃ¥ listen over sjømat steder i omrÃ¥det. Der kjøpte jeg det jeg var ute etter, ett lass med Alaskan King Crab. Type $105 for en tallerken. Det var godt, det var mye, men var vel ikke verdt prisen. Her ble det server varmet opp, uten loff/brød. Personlig ville jeg foretrukket det kaldt pÃ¥ skiver av loff med majones. Men dette var noe jeg hadde pÃ¥ «bucket listen» min – sÃ¥ checked.

PÃ¥ kvelden hadde jeg booket bort pÃ¥ Monkitail – en Japansk restaurant her pÃ¥ hotellet som er kÃ¥ret som den beste hotell restauranten. Og der var det bare helt utrolig god mat. Jeg gikk for Chefs tasting menu – som bestÃ¥r av 10 valg fra menyen – men i reduserte porsjoner. Med unntak av hovedretten – som du kan velge blant kjøtt/kylling eller fisk. Det var en meget stor porsjon siden du ogsÃ¥ fikk med en full porsjon av en siderett.

Noe av det bedre jeg fikk var tunfisk tartar (som var så god at jeg bestilte en ekstra mot slutten av måltidet), en sushi av Yellowtail + soya + sitron, en baked sebass rull og en reke taco. Det meste annet var også veldig godt, men de nevnte skilte seg veldig ut. De japanske kamskjellene jeg fikk til hovedrett var også meget gode, stekt til perfeksjon.

I tillegg hadde de noen skikkelig gode drinker, ikke det vanlige man får tak i, men likevel. Alt i alt kom måltidet på $120, og da sto drikke for nesten $50. Så kom tips i tillegg selvsagt.

Kommer nok til å ta en tur til på Monkitail under oppholdet.

I gÃ¥r (søndag) var det «boot camp» pÃ¥ den delen av programmet jeg har ansvaret for. SÃ¥ da gikk dagen til det. Men pÃ¥ kvelden reiste vi tre ut pÃ¥ en sportsbar der vi spiste skikkelig amerikansk mat, mens det var amerikansk fotball pÃ¥ alle skjermer og mye støy og aktivitet. Maten var ikke noe høydare der, men greit nok.

I dag begynte liksom hoveddelen av seminaret og høydepunktet var vel talen til President Bill Clinton (ja, han har gått av, men her tiltales de jo som president for evig tid). Secret Service har han også. Men sikkerheten er ikke like høy som på en sittende president. Vi måtte f.eks ikke gjennom noen sikkerhetskontroll. Men vi måtte ha seminarpasset synlig da.

Ellers var det en del taler, og så ulike del seminarer, der vi har valgt det som er mest relevant for våre to områder. Siste dag av seminaret er i morgen. Så var planen å reise hjem på onsdag kl 2200, men jeg forlenget turen til fredag kl 2200 så jeg får litt mer tid her borte. Er jo første gang i USA, så får få med meg litt mer amerikansk kultur.

 

Årets ferie gikk til Albania og byen Sarande. Turen ble bestilt i fjor, siden det var bryllupet til Mette og Bjørn.

Vi var en god gjeng som reiste nedover, ca noen og 50 fra Norge, og så var det også noe familie her nede. Turen begynte kl 1200 den 28.august, da var det satt opp buss fra jernbanestasjonen i Larvik. På Gardermoen gikk alt bra, og vi kunne sitte å slappe av med litt å drikke frem til flyet gikk ved fem tiden. Eller her ble det litt forsinket da en av pasasjerene som hadde sjekket inn på flyet aldri kom om bord, og de måtte da fjerne bagasjen hennes, og det to nesten en time.

Vi fløy så direkte til Korfu, der vi etter en god stund fikk bagasjen vår, og så var det buss ned til havnen, der vi så tok en ferje over til Albania. Så var det buss til hotellet. Fordelen med charter er jo at alt er på stell, og til og med vi kom alt for sent til den siste fergen over, så ventet den jo på oss, samme med busser osv.

Jeg har bodd pÃ¥ hotell Demi, rangert som det beste hotellet i Sarande pÃ¥ TripAdvisor, og det har vært veldig bra. Store fine rom, hav utsikt, balkong, stort fint bad, rent og pent, god frokost osv. Og ja, skikkelig bra AirCondition – som faktisk ogsÃ¥ stÃ¥r pÃ¥ om du ikke er pÃ¥ rommet og har tatt ut nøkkelkortet fra «strøm» boksen.

Tirsdagen var bare slappe av dag, og etter en god frokost, hang jeg sammen med noen av folka langs strandpromonaden. Der tok vi litt å drikke og spiste en god lunch. Temperaturen her nede har jo ligget på godt over 30 grader på dagtid, så ja, det har vært varmt.

På kvelden hadde jeg fått et par anbefalinger på restaurant, på topp lå La Petiet, men de var fullbooket. På andre plass lå Centrali, men både hjemmesiden og telefonsvareren sa at de kun var åpne mellom 0800-1500. Så da fikk vi et tips fra dama i resepsjonen om Limani, og der bestilte vi da bord til 20 stykker. Men det ble en kjempe skuffelse, maten var stusselig, det var kaos delux, de hadde knapt noe på menyen, siderettene (for oss som hadde bestilt slikt) kom før forretten, porsjonene var små, veldig små osv osv. Så dit skal jeg aldri noe mer, til og med de ligger på 9 plass av over 100 restauranter her i Sarande.

PÃ¥ onsdagen var det tur til «det blÃ¥ øyet» en kilde oppe i fjellene, der vann helt fra Makedonia kommer ut gjennom et hull i bunnen av et fjell. For de tøffe, er det bading som gjelder, til og med vannet er iskaldt. Lunchen inntok vi pÃ¥ en «tavern» pÃ¥ stedet, men ogsÃ¥ her var det stusselig kvalitet pÃ¥ maten og servicen.

PÃ¥ kvelden gikk turen til «slottet», en gammel borg her i Sarande, og her ble det lokal mat og underholdning. Dette var en kjempe fin opplevelse, med god mat, og masse dans og musikk. Dog skal du noen gang pÃ¥ besøk dit, styr unna bÃ¥de husets rødvin og hvitvin. Det var sorgen. Men ellers var alt tipp topp.

Torsdag var det nok en dag uten noen ting pÃ¥ planen. Da dro Janan, Hege, Tommy, Erik og meg til Kasmil, et omrÃ¥de med masse hvite strender. Det var litt av en tur, taxi sjÃ¥føren kjørte som han hadde stjelt bilen, ranet banken, og kidnappet datteren til ordføreren. Faktisk en forbikjøring som var veldig nærme kunne gÃ¥tt galt. Da vi endelig kom frem, gjalt plutselig ikke prisen vi hadde avtalt med eieren av bilen. Han sa 10 euro pÃ¥ telefon, men da vi kom frem ville sjÃ¥føren ordne med to taxier som skulle komme Ã¥ hente oss, og for de skulle vi betale 40 euro pÃ¥ forskudd. Dette sa vi selvsagt nei til, siden vi ikke visste hvor lenge vi skulle bli. Men da mÃ¥tte vi betale halvparten, altsÃ¥ 20 euro. Eneste svakhet i den logikken var jo at Tommy og Erik hadde jo betalt sin taxi allerede, men nÃ¥ skulle vÃ¥r sjÃ¥før da plutselig ha 10 euro for dem ogsÃ¥…det endte opp med at vi bare betalte fyren og fikk kommet oss pÃ¥ stranden.

Det var en deilig avslappende dag. Dessverre ingen matopplevelse her heller. Alt er jo så turistpreget, og som vanlig, de hadde knapt noe på menyen.

Men på kvelden kom turen første skikkelig gode matopplevelse. Da fikk jeg bestilt bord på La Petiet og Tommy, Erik og jeg dro dit for å spise en sen middag, type 2145. Men herregud så god mat. Jeg bestilte tre retter for å smake litt, det kostet likevel ikke mer enn 20 euro. Så var det 21 kroner per glass med hvitvin, som også var veldig god.

Det er absolutt en grunn til at denne restauranten har første plass over de beste restaurantene i Sanrande. Den er ikke så stor, ca 40 sitteplasser. Eieren tar i mot alle kundene, de to servitørene er superflinke, bartenderen lager utrolig gode drinker, og kokkene gjør underverker.

Fredag var det tur til Burunti – en «oldtidsby» pÃ¥ UNESCO verdensarvliste. Her er det ruiner fra 1000 f.kristus og mot mer moderne tid. Det var en varm fornøyelse, men veldig greit Ã¥ fÃ¥ med seg litt historie nÃ¥r man først er her.

Etter Ã¥ ha sett litt av det noksÃ¥ store omrÃ¥det gikk vi pÃ¥ den lokale «tavern» der vi tok litt lunch og litt Ã¥ drikke, mens vi ventet pÃ¥ de andre som tok hele turen.

På kvelden spiste jeg middag med Tony, Kari-Anne, Espen og Camilla på Centrali, den andre restauranten jeg ville besøke her nede. Også her var det kjempe god mat, men ikke like god som La Petiet, men absolutt å anbefale. Den ligger også litt mer sentralt på strandpromonaden. Husets vin var også her god, og prisene ca de samme.

Etter middagen gikk vi ut på City Lounge, og her ble det mye godt i glassene. Ble nokså fin i farten, og det fikk jeg svi for dagen etter.

Lørdagen var jo bryllups dag, og jeg startet dagen nokså sent, rundt halv to tiden. Da gikk jeg å spiste frokost/lunch på La Petiet, før jeg bare slappet av på hotellet frem til bryllupet startet ved seks tiden. Lager en egen innføring om bryllupet.

 

Denne helgen reiste vi til den Lille Dyrehage som ligger på Gjerstad, ikke så langt unna Kragerø.

Alle fire Kryeziu barna ble med denne gangen, Arijon, Andi, Arvena og Ariana.

Som navnet sier, dette er en liten dyrehage, kanskje i minste laget…men barna kommer veldig tett pÃ¥ de dyrene de har, og fÃ¥r være med Ã¥ mate dem. Arvena var ogsÃ¥ en av to denne dagen som faktisk fikk lov til Ã¥ bære en skilpadde fra regnskogen og ned til et utebur.

Regnskogen er et 1200 m3 stort bygg som inneholder en «ekte» regnskog. Der lever en rekke dyr, som skilpadder, øgler, krokodiller, slanger, inkludert en svær anakonda og aper. Og utenom med krokodillen, av naturlige Ã¥rsaker, kan barna se dyrene helt pÃ¥ kloss hold. Men til og med fristelsen er stor, er det ikke lov Ã¥ klappe dyrene der inne.

Og nede hos gårdsdyrene kan man også klappe dyrene, men der var det to griser og noen geiter. Likevel koste barna seg hele dagen fra vi kom ved tolv tiden til vi dro litt over fire.

Dagen er lagt opp med noe som skjer i alle fall hver time utover dagen. Vi mistet matingen i regnskogen, siden vi måtte kjøre en omvei på 30 minutter grunnet en stengt bru. Men alt det andre fikk vi med oss.

Vi hadde med oss drikke,, boller, kjeks og pringles. Men ville vel anbefale folk å ta med grillmat også. For maten de serverte var ikke mye tess, faktisk spiste ingen av barna opp, og to ville ikke ha noe en gang. Og jeg var ikke superfornøyd med hamburgeren min heller. Men det er muligheter for å grille medbrakt mat, så absolutt noe å vurdere om du vurderer å ta turen.

Og beste tiden å være der er nok fra litt før 1130, for da får man en ekstra slangeholding for de som vil det, samt mat av dyrene i regnskogen klokken tolv. Etter klokken fire skjer det ikke så mye, så det er vel det perfekte tidspunktet å være der fra og til.

Under finner du noen bilder fra dagen, resten finner du på mitt-fotoalbum.com

Her ser du hvor nærme man kan sitte ved dyrene, her Lemurer som ble favoritt dyret.

Arvena var en av to denne dagen som fikk lov å bære skilpadder fra regnskogen til utebur.

Nesten hele gjengen…

Her har jentene akkurat fått en håndfull, sprell levende melmark i hendene for å mate surikatene.

Og vips var markene spist opp…

Veldig fristene Ã¥ klappe apen…men stÃ¥r jo ingen ting i reglene om at apen kanskje kommer til deg…var argumentasjonen til gutta i alle fall.

Ariana ved siden av en søt liten ape.

Grisen Bacon er alltid klar for litt kos.

Og kos med geiter er også stas, særlig når de er så rolig og snille som denne karen.

Man kommer som sagt tett på dyrene, her er en flokk Lemurer rundt Andi.

Arvena hadde bestemt seg tidelig for at hun skulle holde en slange, og som sagt som gjort.

Ariana skulle IKKE holde en slange, men plutselig sto hun i køen og var tøff som bare det.

Det er nå 16.juli og vi er halvveis inn i sommeren 2017. Siden jeg er i ny jobb har jeg jo ikke noe ferie i år, men til nå har jo været vært så som så, så det har ikke gjort alt for mye å sitte inne på kontoret. Prøver likevel å få vært litt på besøk her og der, særlig i helgene, og her kommer noen bilder fra sommeren så langt.

Flere bilder finner du her på mitt-fotoalbum.com

Arvena foran St.Hans bålet på Solplassen

Vakre solstrålen Ariana

To glade søstre på vei til kino og Grusomme meg 3

Arvena og Ariana med to søte kaniner på Foldvik 15.juli

Leander var ogsÃ¥ pÃ¥ Foldvik og her er Arvena og Leander pÃ¥ togtur…

En liten horde må jo også ha mat, gikk med 36 pølser, pølsebrød, lomper, boller, kjeks, pringles, brus m.m

Jentene godter seg over at Gent bruker mange slag pÃ¥ dette hullet…

Luringen Audun

Audun og Øystein

Vakre, skjønne prinsesse Sofie

Leander forteller om bjørnen sin…

Tøffen Nicholay

Og her viser Nicholay at han har begynt Ã¥ gÃ¥…

Kontorpulten min i juli – fÃ¥tt pÃ¥ plass nok skjermer 😀

 

Som de siste 9 årene feiret jeg 17.mai ute i Stavern. Reiste ut på morgenen og spiste 17.mai frokost hos Johnny og Grethe, der var jo også Adnan, Rikke, barna, Janne, Martin, Rebekka og kjæresten.

Så gikk turen ned til sentrum og barna fant sine klasser, før toget startet. I år var det jo første året for Ariana i skoletoget, og siste året for Arijon som var flaggbærer.

Etter toget samlet vi oss i leieren, der det ble sang og så aktiviteter. Så gikk turen til Skipperstua der vi tok litt å drikke og barna fikk is.

Halv tre tiden kjørte vi så til Larvik der det var tivoli. Barna koste seg og pengene fløy, men slik skal det jo være på 17.mai.

Etter et par timer på tivoli, kjørte vi barna hjem for litt mat, mens Adnan, kokken og jeg dro på Pakkhuset. Vi hentet Agim på veien, og Albert kom litt senere. Der spiste vi litt mat, og satt og nøt noen kalde (dog jeg kjørte jo, så kun eplemost på meg).

Alt i alt en veldig hyggelig 17.mai.

Men enn så lenge har jeg ingen bilder av første delen av dagen. Alle bildene fra barna var ferdig pyntet, til barnetoget, til leieren, til tiden i Stavern og frem til vi dro til Larvik ble borte da minnekortet til speilrefleksen tok kvelden. Det døde bare helt. Hadde ekstra minnekort, så fikk tatt noen bilder på tivoli, men alle de fineste bildene fra dagen ble borte.

NÃ¥ skal jeg sende inn kortet til IBAS som er eksperter pÃ¥ slikt. Fant ut at jeg kunne fÃ¥ dekt dette via innbo forsikringen min. Og det var jo bra, for IBAS, om de greier Ã¥ fÃ¥ ut noe, tar 5.000 kroner for jobben. Om de finner ut at de ikke greier Ã¥ fÃ¥ ut noe mÃ¥ jeg betale 1200 kr. SÃ¥ det blir spennende Ã¥ se om de faktisk fÃ¥r dette til, eller om alle bildene bare er borte. 🙁

Edit 08.juni

Ser ikke ut som IBAS greier å få ut noe fra kortet. De skal prøve et par-tre ting til, men håpet synker drastisk. Har lagt ut bildene jeg tok på tivoliet på fotoalbummet, men alle bildene fra morgenen helt frem til klokken 1400 ser da ut til å ha blitt borte for godt.

17.mai 2017 – mitt-fotoalbum.com

Siden jeg er en vanskelig person å kjøpe julegave til, kom Heidi og gjengen på en morsom vri. De hadde ordnet et Malaysisk kokkekurs til meg, og kurset var nå mandag 2.juledag.

Jeg ble hentet pÃ¥ hotellet klokken Ã¥tte pÃ¥ morgenen, sÃ¥ gikk turen til et annet hotell der vi plukket opp en veldig hyggelig familie fra Sør Afrika som ogsÃ¥ skulle pÃ¥ kurset. SÃ¥ gikk turen til et marked, der vi møtte kokken, hun som skulle undervise oss. Hun guidet oss rundt pÃ¥ markedet, og ga oss masse informasjon om ulike frukter, grønnsaker, urter osv og hva de kunne brukes til. Det er utrolig hva man kan fÃ¥ tak i pÃ¥ disse markedene, Meny blir noksÃ¥ pinglete i forhold. Etter en liten matbit ble vi sÃ¥ kjørt til et hus litt ute i «jungelen». Der gikk høner og haner i gatene og aper satt pÃ¥ takene. Der var selve kokkeskolen. Vi ble satt rakst i arbeid. Første rett var faktisk ganske sÃ¥ god, det var en slags salat med en peanøtt saus med chili, hvitløk og sjalottløk.

Deretter laget vi to hovedretter og en dessert. Det var lett å følge med og vi ble guidet hele veien, samtidig som vi skulle greie å få det til selv. Rettene var nokså enkle å lage, til og med de inneholdt ganske så mye, og alt ble gjort fra bunnet av selvsagt. Men likevel var det nokså sær mat, så jeg orket ikke å spise alt for mye, men litt ble det.

Da vi var ferdig med alle rettene gikk vi opp i spisestuen der vi spiste maten. Der ble jeg også godt kjent med familien fra Sør Afrika og vi ble sittende å prate så lenge at jeg tror vi ble der to timer lengre enn planen. Men de hadde vel ikke hjerte til å kaste oss ut.

Vi ble så kjørt til våre hoteller ved fire tiden på ettermiddagen. Alt i alt en veldig hyggelig julegave, og jeg lærte mange triks jeg kan bruke hjemme, til og med selve maten er neppe noe jeg lager igjen.

I dag sto jeg opp sent, før jeg gikk ut og tok meg en lunch, og så reiste jeg til Mont Kiara. På veien begynte det å regne kraftig, og det regnet kraftig i flere timer sammen med det vanlige tordenværet.

Ved seks tiden dro vi inn til byen, denne gangen uten barna som hadde barnevakt. Vi dro først på et marked like ved China Town, der vi var ca en time, og så reiste vi til en restaurant som er kjent for svinekjøttet sitt. Der kan du f.eks få hele, type pattegris, eller yngre/mindre enn det også, og kjøttet er så mørt at at kan skjære det med en tallerken. Likevel valgte ingen av oss denne signatur retten, og jeg gikk for en Angus biff, med laks til forrett. Maten var utrolig god, og dette var absolutt den beste biffen jeg har spist her nede.

Dette var siste kvelden vår her nede, så vi satt og koste oss til klokken var litt over ni. Da kjørte Sigurd meg til hotellet, før de andre reiste hjem til Mont Kiara.

I morgen sjekker jeg ut ved ett tiden, reiser sÃ¥ til Mont Kiara der vi sÃ¥ reiser til flyplassen en gang ved fire – halv fem tiden. Selve flyet gÃ¥r ikke før 20.20 lokal tid. Hjemme i Norge er vi rundt 06 tiden pÃ¥ torsdagen norsk tid. SÃ¥ er det tog til Larvik. Er nok litt sliten nÃ¥r jeg kommer hjem.