Torsdag 30 april ble det brudd i årets mellomoppgjør i Staten mellom LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne Stat og FAD.
Hovedproblemet med dette mellomoppgjøret er pensjonsbiten. Det som var synd er jo at staten gikk ut i forkant og sa at de regnet med at det ble streik på dette mellomoppgjøret. Og det sa jo noe om hvilket ståsted de hadde, at de ikke hadde tenkt å fire så veldig på kravene sine.
Men det er både ett spennende og meget viktig mellomoppgjør som vil ha stor betydning for vår fremtidige pensjon. Så fagforeningene har ikke tenkt å gi seg på dette, og det er bra. For jeg er som veldig mange av mine kollegaer i den generasjonen som vil få de nye pensjonsreglene, og derfor få en mye dårligere pensjon enn det vi kunne fått med dagens ordning.
I tillegg til pensjonsspørsmålet var det heller ikke enighet om økonomien til årets mellomoppgjør, men for å være helt ærlig, så vil jeg heller at vi får gjennom kravene våre på pensjonsbiten, enn at jeg skal få en krone mer i timen. Kan vi heller prøve å få til to kroner mer ved neste ordinære lønnsoppgjør, og satse alt på pensjonen i denne omgang.
Ved at saken nå ligger hos riksmeglingsmannen gjør ting mer spennende. For dette er første gang et slikt pensjonsoppgjør havner der, og normalt sett vil sannsynligheten for at riksmeglingsmannen lar ting være som de er være stor. Han vil selvsagt prøve å komme til en løsning begge parter kan være enige om, men om ikke det skjer, beholder han mest trolig dagens ordning siden det ikke finnes så mange føringer på hvordan han kan løse saken på andre måter. Derfor kan det faktisk være en fordel at saken havnet til megling i denne omgang.
Uansett, vi får håpe vi slipper streik, men om staten fortsatt står på sine krav, så kan det bli siste utvei, og da er vi nok klare.
Les mer her: