Leste i dag på db.no at regjeringen nå kommer med en ny lov som omhandler bruken av ringevikarer og midlertidige ansatte. Loven skal pålegge arbeidsgiver å drøfte bruken av midlertidige ansatte med de tillitsvalgte. (drøftingsrett)
Dette blir spennende å se i praksis. Jeg er jo tillitsvalgt og jobber i en statlig etat der bruken av ringevikarer og folk på kortere engasjementer er utbredt. Før jeg fikk fast jobb i fjor, jobbet jeg selv som ringevikar i hele 2007 og frem til høsten 2008. Jeg vet hvordan det er å gå på jobb og aldri vite hvor mange vakter jeg har på en uke eller en måned. Noen uker jobbet man veldig mye, mens andre uker var det ingen ting å gjøre.
Det er vanskelig Ã¥ legge planer nÃ¥r man er ringevikar, siden man kan bli ringt etter nÃ¥r som helst, og det «forventes» at du stiller nÃ¥r de ringer. PÃ¥ jobben jeg hadde i starten av fjor Ã¥ret (i samme etat, men ikke samme arbeidsplass) sÃ¥ ble de nesten sure om jeg sa nei til en vakt eller to. Og de personene som ofte sa nei (ofte grunnet at de hadde jobbet alt for mye) ble satt lavere ned pÃ¥ listen, og fikk derfor sjeldnere telefoner. I perioder der jeg jobbet mye, fikk jeg ikke betalt overtid pÃ¥ lik linje som de som gikk i faste linjer. Da gjennomsnitts beregnet de meg og brukte reglene som gjelder de som gÃ¥r i fast turnus, som tillot at man kunne jobbe opptil 48 timer per uke (om man gjennomsnitts beregner i en periode pÃ¥ 8 uker). Derfor jobbet jeg bÃ¥de doble og triple vakter uten Ã¥ fÃ¥ en krone i overtid.
Som ringevikar er man avhengig av andre jobber, eller en mann eller kone som tjener såpass at man kan overleve uten å måtte jobbe fullt. For jeg ser på arbeidsplassen der jeg jobber i dag at bruken av ringevikarer varierer veldig. I perioder er det stort behov, og de som vil kan jobbe så mye de nesten ønsker, mens i andre perioder, når alle ansatte er på jobb, ingen har ferie, ingen er syke osv er det knapt behov for ringevikarer. I disse stille periodene mister man ofte mange av vikarene, siden de ikke kan gå å vente i all verdens tid på at det skal bli behov igjen.
SÃ¥ nÃ¥r det er behov igjen, mÃ¥ man bygge opp en ny liste med vikarer, som da har mye Ã¥ gjøre en periode, frem til listen enten blir sÃ¥ stor at det blir lite Ã¥ gjøre pÃ¥ hver enkel, eller at ting roer seg igjen, og behovet derfor minsker. SÃ¥ er man tilbake i den «onde sirkel».
Som tillitsvalgt er jeg opptatt av dette spørsmålet, men mine rettigheter har til nå gått på vikariater og faste stillinger. Her stiller jeg på nivå med ledelsen og er med å drøfter både stillingstekst, plasseringer ang lønn og utdanningskrav etc og hvem som faktisk skal få jobben. Men når det gjelder engasjementer på 6 måneder eller mindre, og alle ringevikarene så har jeg ikke mye jeg skulle ha sagt. Frem til den nye loven trer i kraft da.
Nå skal det sies at jeg bare for to-tre uker siden drøftet akkurat dette med ledelsen, og enhetslederen og kontorsjefen var enige at vi skulle prøve å finne en felles arena for å drøfte også de ulike engasjementene da. Så faktisk var vi litt forut for vår tid der, noe som bør sees som veldig positivt. Med den nye loven så blir det mer formelt, og fra at jeg pent spør om muligheten til å ta en del av prosessen, får jeg nå rett på å ta en del i den prosessen.
Så blir det spennende å se hvordan dette blir i praksis. For til og med jeg har vært ringevikar i en god stund selv, så ser jeg også behovet for at folk jobber i kortere engasjementer eller ringevikar stilinger. For i bransjen vår kan folk bli syke eller av andre grunner være borte fra jobb, og om vi ikke har noen å sette inn, går det utover ungdommen vi jobber med. Og som en liten enhet, ser jeg at det blir vanskelig å ha en rekke folk bare gående med full lønn, uten å ha arbeidsoppgaver til dem, før noen blir borte fra jobb.
En liten ting kunne jo vært om Bufetat laget en form for «bemannings byrÃ¥» som gÃ¥r ut pÃ¥ at Buftetat (region sør, eller Vestfold f.eks) hadde en del felles vikarer som kunne trÃ¥ til pÃ¥ alle institusjonene som finnes i vÃ¥rt omrÃ¥de. PÃ¥ denne mÃ¥ten var de som var vikarer sikret en god del mer jobb enn i dag, der hver institusjon har sin egen liste med ringevikarer. Da hadde man ivaretatt bÃ¥de de midlertidige ansatte og alle institusjonene. Men det blir vel utopia Ã¥ tro at vi kunne fÃ¥tt til en felles strategi pÃ¥ dette omrÃ¥det.