Ja ikke slik jeg så for meg at ting skulle ende, men nå ble det slik. Dette er en prosess som har pågått det meste av året, men jeg har greid å trikse og mikse litt og «kjøpt» meg litt mer tid. Men nå var det dessverre ikke mulig å gjøre noe mer, og da ble dette resultatet. Noen vil vel si at jeg valgte en lettvint løsning, og ja, den kan jo virke lettvint, men det er ikke mye lettvint å tenke på den smerte man påfører de som man er glad i.
Hvorfor det ble som det ble, har jeg i alle fall prøvd å forklare i brev til de som fikk slike. Rykter vil vel alltid oppstå, men jeg kan jo si at den største grunnen til at det ble som det ble er min egen dumhet, og jeg tar fullt ansvar for dette. Så har det selvsagt vært andre grunner som har vært med å påskynde prosessen, men til syvende og sist, det er bare meg selv som kunne gjort noe for å hindre dette.
Det er viktig å påpeke at ingen av dere som har sett meg de siste månedene ville kunne se noen hint om hva som kom til å skje, som sagt dette har vært en prosess over tid, og den har vært godt skjult, og jeg har ikke vært deprimert eller nedenfor, eller hatt noen andre tegn som kunne plukkes opp av dere rundt meg.
Noen av dere får egne brev, men jeg fikk ikke skrevet til alle. De fleste i familien får ikke egne brev dessverre, det ble bare for mye å skrive til alle dere. Men vit at jeg har vært glad i dere. Bloggen og mitt-fotoalbum.com skal være operativt i ca 2 år fra nå av. Men det er jo ingen garantier for at sidene holdes oppe så lenge, ting kan jo gå galt. Men både bloggen og mitt-fotoalbum.com er jo i alle fall bevis på de som har betydd noe for meg. Det er mange minner nedskrevet og bildearkivet taler jo for seg selv.
Jeg føler selv at jeg har levd et innholdsrikt liv, jeg har vært heldig å få oppleve mye, reist land og strand rundt, hatt spennende jobber, tatt en god utdanning og håper at jeg har hatt en betydning for mange av dere.
Håper at folk viser hensyn ovenfor familien og mine nære venner, og at dere heller kan bidra til å ta vare på de gode minnene og støtte dem som trenger det.
Jeg legger ved et par veiledere fra helsemyndighetene om de som har mistet noen ved selvmord:
til-deg-som-har-mistet-noen-i-selvmord-versjon-2.pdf
Etter-selvmordet-veileder-om-ivaretakelse-av-etterlatte-ved-selvmord-IS-1898.pdf